Bruksorientert design

Gjennom et gruppeprosjekt i emnet Bruksorientert design ved UiO, fikk fire medstudenter og jeg i oppgave å utvikle en digital artefakt med pandemien som utgangspunkt. Målgruppen var unge voksne på hjemmekontor. Vi utviklet en løsning som målgruppen kunne dra nytte av i en hverdag preget av lange dager med mye inaktivitet. Jeg deltok i planlegging og gjennomføring av et større prosjekt, samt utvikling av en digital prototyp og jobbet iterativt med sentrale metoder og teknikker innen interaksjonsdesign.

Sentrale erfaringer

INNSIKT

Intervju, observasjon, evaluering, bruker-involvering

KONSEPT

Behovsanalyse, krav-håndtering, idégenerering og konseptutvikling

VERKTØY

Miro, Arduino, prototyping, dreieskive og samskaping

Prosess

Overordnet tema for prosjektet var koronapandemien, og vår målgruppe falt på unge mennesker med hjemmekontor. Av smittevernhensyn anno 2021 bestemte vi å inkludere kun én bruker i prosjektet. Gjennom prosessen fikk jeg erfaring med metoder og teknikker for innsiktsarbeid og opplevd hvordan en iterativ prosess og samskaping fungerer i praksis.

Brukerundersøkelser

For å først identifisere utfordringer og få kunnskap om bruker og brukskontekst, gjennomførte vi ustrukturerte intervjuer med bruker. Datainnsamlingen ble transkribert og kodet og resultatene satt opp i affinity diagram i Miro. Vi fikk beskrevet en arbeidsdag preget av lite variasjon, mye tid foran PC-skjermen og timevis med videomøter som ga lite rom for distraksjoner eller avbrytelser for brukeren vår. Bruker beskrev også tiltaksløshet og manglende motivasjon.

Brukerundersøkelse behov

Vi gjennomførte så en samarbeidsbasert idémyldring hvor brukeren ble vist våre foreløpige skisser og tanker. Bruker formulerte idéer og behov som stikkord på egne lapper. Myldringen ble supplert med et strukturert intervju med spørsmål basert på funnene vår for å sikre at vi forstod brukskonteksten på brukers premisser. Funn ble sortert basert på temaer bruker hadde vektlagt. Med utgangspunkt i denne brukerinnsikten formulerte vi krav for å ha et håndfast utgangspunkt til videre arbeid.

Prototyper

Brukerinnsikten guidet designvalgene vi tok videre og ledet oss i retning av å hjelpe brukeren med motivasjon til å utføre enkle bevegelser for helsens skyld, samt overkomme følelsen av tiltaksløshet. For å danne oss et bilde av hvilke designmuligheter som fantes, iverkstatte vi igjen en grundig idémyldring og forsøkte å ikke begrense mulighetsrommet, men heller generere mange ideer uten å være for kritiske. De ulike designforslagene utforsket måter å varsle bruker, og skape rom for pauser og avbrekk. Til å begynne med lagde vi lavoppløselige bruk-og-kast-prototyper i form av tegnede skisser og post-its, før vi lagde mer forseggjorte prototyper i form av tegninger og dreiebøker.

Evaluering med bruker av de lavoppløselige ptotypene ga oss en pekepinn på hva vi skulle prioritere i arbeidet med en høyoppløselig prototype som kunne brukertestes. Tabellen nedenfor viser noen av tilbakemeldingene fra bruker.

Vi tok flere runder med utprøving av materialer og produksjon, etterfulgt av intervjuer og observasjon av brukerens interaksjon med prototypen. Bruker var tydelig begeistret for vår idé om vifte som varslingsmekanisme, og kom selv med forslag til hvordan denne kan implementeres i arbeidsdagen. Ideen var i tråd med brukers behov om noe enkelt og diskré, dersom man f.eks. er i møter.

En medstudent og jeg jobber med prototype i Arduino

Observasjon av bruker med prototype på hjemmekontor

De hyppige iterasjonene med formative evalueringer med brukeren ga oss løpende feedback etterhvert som vi gjorde endringer prototypen og ga oss muligheten til å oppdage forbedringer og gjøre justeringer som samsvarte med brukers behov.

En av finjusteringen vi gjorde var å stille inn mottakerenhetens sensitivitet på bevegelse i stolen.

Vi tok flere runder med utprøving av materialer og produksjon, etterfulgt av intervjuer og observasjon av brukerens interaksjon med prototypen. Slik fikk vi løpende feedback i arbeidet med høyoppløselig prototyping. En sensor som måler stolens dreining når bruker beveger seg, ble implementert på kontorstolen. Den varsler dersom bruker ikke har beveget seg den siste tiden. Tidslengde og stolens svingradius ble testet med bruker. For å implementere en tydelig av/på-status for viften på en behagelig måte, ble viften kombinert med en duftboks som lukkes og åpnes med en servomotor gjemt inni boksen og synkronisert med viftens av/på-status.

Endelig løsning

En timer gjør at viften aktiveres dersom det har gått 20 minutter uten at bruker har beveget seg tilstrekkelig. En sensor plassert på stolryggen benytter gyroskop og akselerometer, og kommuniserer til Arduinoens radioenhet når brukeren beveger seg i stolen. Når viften aktiveres gir duftboksen brukeren en påminnelse om å bevege seg, samtidig som duften skal gi henne en positiv følelse. Dette skal også oppmuntre brukeren til å ta et avbrekk dersom hun ønsker det, men uten å forstyrre arbeidet. Vi installerte også tre LED-pærer som gradvis slukker for å indikere tiden som er gått fra siste bevegelse, for å hjelpe bruker med å vite hvor lang tid som har passert. Når viften blåser, nullstilles timeren og lampene tennes igjen.